Først publisert som spaltistbidrag i Drammens Tidende den 20. februar 2013, og på www.humanitext.no.
Det har lenge vært kjent at foreldrenes utdanningsnivå og sosioøkonomiske status er den viktigste faktoren når det gjelder elevers skoleprestasjoner. Forskere fra NIFU har funnet at læringsmiljøet på skolen betyr bare halvparten så mye som foreldrenes utdanning. Dette er en faktor som ligger utenfor skolen. Imidlertid er et godt læringsmiljø en av de viktigste faktorene innenfor, og flere rapporter peker nå i samme retning: De viser at elevene får bedre resultater når de har et læringsmiljø med lite mobbing, god faglig støtte, godt forhold til lærerne og høy trivsel. På søndag skrev Aftenposten at elever på skoler med mye mobbing har dårligere karakterer enn andre elever. De viser til en undersøkelse der 7343 norske elever har deltatt. Studien er gjennomført av stipendiat Ida Frugård Strøm ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. Den viser at elever som går på skoler preget av mobbing i snitt har én karakter lavere enn elever på skoler med lav grad av mobbing.
Å få bukt med mobbing og utrygge læringssituasjoner er jobb nummer én når det gjelder å skape et godt læringsmiljø. Kanskje kan Buskeruds nye mobbeombud, Bodil Jenssen Houg, bidra til dette. For å klargjøre hva vi snakker om: Mobbing er noe annet enn en konflikt mellom likeverdige parter. Mobbing er overgrep. Det kan forstås som aggressiv atferd eller handlinger med intensjon om å skade noen eller opprøre noen over tid, der forholdet er karakterisert av skjev maktbalanse. Noen vil vondt, og det er vedvarende.
Vatn, Bjertnes og Lien skiller i artikkelen ” Mobbing og helseplager hos barn og ungdom” i Tidsskrift for den Norske legeforening no. 15/2007 mellom direkte og indirekte mobbing. Direkte mobbing innebærer handlinger som å utøve vold, true, fornærme eller åpent gjøre narr av noen, mens den indirekte mobbingen innebærer sosial isolering, ignorering, baksnakking og ryktespredning som har effekt på offerets personlige relasjoner med andre. Ifølge forskerne blir om lag 10 % av barn og unge i norske skoler blir utsatt for mobbing to til tre ganger i måneden eller oftere. Antallet synker gradvis med økende alder for begge kjønn, men langtidsvirkningene kan likevel være omfattende. Forskningen setter mobbing i sammenheng med en rekke helseplager av både psykisk og somatisk art. Problemene kan vedvare i flere år etter at mobbingen tok slutt. Konkrete konsekvenser kan være at barna kan få problemer med å finne seg til rette i skole og jobb senere i livet.
Da er det ikke overraskende at førsteamanuensis ved Universitetet i Agder Ingrid Lund i sin forskning har kunnet antyde at en del av frafallet i videregående skole ser ut til å kunne settes i sammenheng med mobbing som startet allerede i barnehagen. En del av ungdommene hun har forsket på kan fortelle at de er blitt mobbet, og at mobbingen begynte allerede i barnehagen. Dette har bidratt til at de selv mange år senere strever med å tilpasse seg skolen.
I årene 2009-2011 var jeg så heldig å få prøve ut en tilnærming til praktisk filosofi som jeg har arbeidet med å utvikle siden 2004: Dialogos. Utprøvingsarbeidet foregikk over tid ved Åssiden videregående skole i Drammen, i godt samarbeid med daværende rektor Dag Siljan, minoritetsrådgiver Anders Liverud og lærere og elever ved skolen. Gjennom disse prosjektene som nå inngår i mitt doktorgradsarbeid, har jeg kunnet vise at filosofisk dialog kan ha stor effekt på læringsmiljøet i en elevgruppe. Mobbing var ikke en del av problematikken i de to prosjektene jeg har valgt å skrive om i forskningsøyemed, men det var det spesielt i ett av prosjektene som ble gjennomført utenom. En av konklusjonene fra dette arbeidet er at filosofisk dialog egner seg spesielt godt i forebyggende øyemed, og i arbeidet med å bedre læringsmiljøer preget av konflikt og motsetninger, men der maktrelasjonene er relativt symmetriske. Det har også en effekt på enkeltelevers psykiske velvære, og så ut til å fungere terapeutisk.
I elevgrupper preget av stor maktubalanse og grove overtramp i form av mobbing, bør man imidlertid først sørge for balansering av maktubalansen, for å beskytte eleven som utsettes for overgrepene, og for å sikre at dialogene ikke vil forsterke maktubalansen og overgrepene. Man bør vite hva man gjør om man setter mobbere og mobbeoffer til å filosofere sammen. Det betyr ikke at dette ikke kan være fruktbart, men det krever spesiell årvåkenhet og takt fra dialoglederens side å sikre at dialogene ikke forsterker allerede eksisterende atferdsmønstre. Ut over det er dialogene godt egnet til å skape symmetriske maktrelasjoner i elevgrupper preget av splittelse og asymmetriske maktrelasjoner, men der mobbing ikke er en dominerende del av situasjonen.
